Av Tina Åmodt
Louis Gay er førstemann i Norge til å stå fram som hivpositiv og anmeldt etter paragraf 155. Foto: Tina Åmodt |
Neida, det franskættede navnet er ikke et pseudonym. Louis Gay er åpent hivpostiv, og den eneste i Norge som har stått åpent fram med en anmeldelse knyttet til diagnosen.
Siden november i fjor har han kjempet innbitt mot det han betegner som en stigmatiserende og urimelig lovgivning, gjennom kronikker, foredrag, intervjuer og sin engelskspråklige blogg (http://louisgay72.blogspot.com/).
- Hivlovningen i Norge regnes blant de strengeste i verden, og UN AIDS har kritisert den i flere år. Det er urimelig at
vår egen stat opprettholder en av de viktigste grunnene til stigmatisering gjennom å praktisere et så strengt lovverk. De hivpositive presses ned i skjul, og mange våger derfor ikke å teste seg for viruset, mener Gay:
- For å få folk til ta større ansvar, må vi skape et samfunn hvor det er trygt å være hivpositiv.
Ble truet og anmeldt
Mens Syse-utvalget evaluerer lovgivningen, er det straffelovens paragraf 155 som er gjeldende. Den slår tydelig fast at det er ulovlig for hivpositive å utsette andre for smitte eller smittefare. Men hvor går smittefaregrensen? Gay mener regelverket er uklart, og at gapet mellom lovtekst, lovtolkning og opplysningsarbeid er stort og forvirrende.
- Det er ikke lovpålagt i Norge å fortelle at man er hivpositiv. Men ser man på de sakene som har gått til retten, har visse blitt dømte, og i straffeutmålingen har det telt negativt at man ikke har opplyst om sin hivstatuser. Folk har også blitt dømt for å ikke ha brukt kondom ved oralsex, men dette stemmer heller ikke overens med lovteksten, sier han.
- Selv om du forsåvidt har bevist din unnskyld og ikke har smittet noen, kan du fortsatt bli puttet i fengsel. I praksis betyr det at hivpositive juridisk sett ikke rett til et lovlig seksualliv.
Gay har førstehåndserfaring med paragrafen. I Aftenposten (link til kronikk) fortalte han om hvordan han i fjor ble truet av to ekskjærester om anmeldelse, i følge ham urettmessig og kun motivert av hevnmotiver.
- Den ene av de to truslene resulterte i en anmeldelse. Det har vært etterforsket på vanlig måte, i januar avsluttet politiet etterforskningen. Konklusjonen ble at jeg ikke hadde smittet vedkommende. Nå venter jeg på statsadvokatens konklusjon, om det blir rettssak eller ikke vet jeg ikke ennå, sier Gay.
Sette ansikt
Louis Gay fikk hivdiagnosen påvist i 2010 etter en rutinesjekk.
- Det medførte en kort periode med sorg, men å få beskjeden i en alder av 38 år var heller ikke sjebnesvangert. Livet går videre, tenkte jeg. Nå som jeg har medisiner som fungerer, er det heller ikke noe som preger hverdagen min i veldig stor grad. Det betyr ikke at jeg mener at det å leve med hiv er uproblematisk, sier han.
Han har vært åpen for sine omgivelser, og mener at alle har taklet det godt. De fleste seksualpartnere har også tatt opplysningen overraskende bra, og uten å reagere med frykt, forteller han.
- Jeg forsøker å sette ansikt på og gjøre det lettere å være positiv, bidra til å bygge ned stigma og fordommer. Mange synes nok at det er fryktelig vanskelig å fortelle sexpartnere om diagnose. Mitt inntrykk er ikke at hivpositive er uansvarlige mennesker. Tvert imot.
Har du inntrykk av at mange smittede sitter isolert?
- Etter at jeg var på Dagsrevyen i februar stod ikke telefonen stille. Det raste inn henvendelser fra hele landet. Mennesker som lever med hiv som er fortvilte, som kjenner seg ensomme, og ikke vet hvordan de skal forholde seg til familien og samfunnet rundt seg. Det gjør meg veldig lei meg, sier Gay.
Alle må ta ansvar
Han mener at det nå er opp til politikerne å bedre situasjonen for hivpositive.
- Politikerne må ta et ansvar for å rydde opp og endre lovverket. For det første til at man ikke kan anmeldelses og tiltales for å faktisk ikke ha smittet noen. Enda bedre er det om de lager et lovverk hvor hivnegative må innse at de har et medansvar når de går til sengs med noen. Sånn som det er i dag har de ikke noe ansvar. Som hivpositiv bærer man 100% av ansvaret selv.
Også opplysningsarbeid er viktig for å få bukt med de vedvarende, høye smittetallene, mener Gay.
- Det er som røyking. Alle har kunnskap om hvor farlig røyking er, likevel bruker samfunnet millioner på antirøykkampanjer. Myndighetene lager stort nummer av økte smittetall, likevel brukes det svimlende lite penger på holdningskampanjer. Det er ufattelig for meg.
Føler du deg aleine i denne kampen?
- Nei. Jeg er ikke aleine. Det finnes en svært liten gruppe hivpositive som har holdt på mye lenger enn meg med det samme. Men vi er få, altfor få. Jeg tenker på den ene siden at jeg forstår hvorfor hivpositive velger å skjule seg, på den andre siden: det er viktig for alle minoritetsgrupper at aktørene selv er i den gruppa, står på, tar et ansvar.
Drar til USA
Louis Gay er opptatt av å understreke at han forstår at folk er forsiktige med å opplyse omgivelsene om at de er kronisk syke.
- Men jeg har faktisk ikke opplevd en eneste negativ kommentar siden jeg stod fram, ikke en. Jeg har bare fått positive tilbakemeldinger fra mange som sier de er glade for det jeg gjør. Det er toppen av motivasjon for å fortsette.
I juni er han invitert til Washington DC for å bidra på den internasjonale aids-konferansen.
- Snart skal jeg søke visum, men det spørs jo om jeg får innreise til USA ettersom jeg har en anmeldelse hengende over meg. Vel, jeg må bare prøve, sier han med et smil.
Siden november i fjor har han kjempet innbitt mot det han betegner som en stigmatiserende og urimelig lovgivning, gjennom kronikker, foredrag, intervjuer og sin engelskspråklige blogg (http://louisgay72.blogspot.com/).
- Hivlovningen i Norge regnes blant de strengeste i verden, og UN AIDS har kritisert den i flere år. Det er urimelig at
vår egen stat opprettholder en av de viktigste grunnene til stigmatisering gjennom å praktisere et så strengt lovverk. De hivpositive presses ned i skjul, og mange våger derfor ikke å teste seg for viruset, mener Gay:
- For å få folk til ta større ansvar, må vi skape et samfunn hvor det er trygt å være hivpositiv.
Ble truet og anmeldt
Mens Syse-utvalget evaluerer lovgivningen, er det straffelovens paragraf 155 som er gjeldende. Den slår tydelig fast at det er ulovlig for hivpositive å utsette andre for smitte eller smittefare. Men hvor går smittefaregrensen? Gay mener regelverket er uklart, og at gapet mellom lovtekst, lovtolkning og opplysningsarbeid er stort og forvirrende.
- Det er ikke lovpålagt i Norge å fortelle at man er hivpositiv. Men ser man på de sakene som har gått til retten, har visse blitt dømte, og i straffeutmålingen har det telt negativt at man ikke har opplyst om sin hivstatuser. Folk har også blitt dømt for å ikke ha brukt kondom ved oralsex, men dette stemmer heller ikke overens med lovteksten, sier han.
- Selv om du forsåvidt har bevist din unnskyld og ikke har smittet noen, kan du fortsatt bli puttet i fengsel. I praksis betyr det at hivpositive juridisk sett ikke rett til et lovlig seksualliv.
Gay har førstehåndserfaring med paragrafen. I Aftenposten (link til kronikk) fortalte han om hvordan han i fjor ble truet av to ekskjærester om anmeldelse, i følge ham urettmessig og kun motivert av hevnmotiver.
- Den ene av de to truslene resulterte i en anmeldelse. Det har vært etterforsket på vanlig måte, i januar avsluttet politiet etterforskningen. Konklusjonen ble at jeg ikke hadde smittet vedkommende. Nå venter jeg på statsadvokatens konklusjon, om det blir rettssak eller ikke vet jeg ikke ennå, sier Gay.
Sette ansikt
Louis Gay fikk hivdiagnosen påvist i 2010 etter en rutinesjekk.
- Det medførte en kort periode med sorg, men å få beskjeden i en alder av 38 år var heller ikke sjebnesvangert. Livet går videre, tenkte jeg. Nå som jeg har medisiner som fungerer, er det heller ikke noe som preger hverdagen min i veldig stor grad. Det betyr ikke at jeg mener at det å leve med hiv er uproblematisk, sier han.
Han har vært åpen for sine omgivelser, og mener at alle har taklet det godt. De fleste seksualpartnere har også tatt opplysningen overraskende bra, og uten å reagere med frykt, forteller han.
- Jeg forsøker å sette ansikt på og gjøre det lettere å være positiv, bidra til å bygge ned stigma og fordommer. Mange synes nok at det er fryktelig vanskelig å fortelle sexpartnere om diagnose. Mitt inntrykk er ikke at hivpositive er uansvarlige mennesker. Tvert imot.
Har du inntrykk av at mange smittede sitter isolert?
- Etter at jeg var på Dagsrevyen i februar stod ikke telefonen stille. Det raste inn henvendelser fra hele landet. Mennesker som lever med hiv som er fortvilte, som kjenner seg ensomme, og ikke vet hvordan de skal forholde seg til familien og samfunnet rundt seg. Det gjør meg veldig lei meg, sier Gay.
Alle må ta ansvar
Han mener at det nå er opp til politikerne å bedre situasjonen for hivpositive.
- Politikerne må ta et ansvar for å rydde opp og endre lovverket. For det første til at man ikke kan anmeldelses og tiltales for å faktisk ikke ha smittet noen. Enda bedre er det om de lager et lovverk hvor hivnegative må innse at de har et medansvar når de går til sengs med noen. Sånn som det er i dag har de ikke noe ansvar. Som hivpositiv bærer man 100% av ansvaret selv.
Også opplysningsarbeid er viktig for å få bukt med de vedvarende, høye smittetallene, mener Gay.
- Det er som røyking. Alle har kunnskap om hvor farlig røyking er, likevel bruker samfunnet millioner på antirøykkampanjer. Myndighetene lager stort nummer av økte smittetall, likevel brukes det svimlende lite penger på holdningskampanjer. Det er ufattelig for meg.
Føler du deg aleine i denne kampen?
- Nei. Jeg er ikke aleine. Det finnes en svært liten gruppe hivpositive som har holdt på mye lenger enn meg med det samme. Men vi er få, altfor få. Jeg tenker på den ene siden at jeg forstår hvorfor hivpositive velger å skjule seg, på den andre siden: det er viktig for alle minoritetsgrupper at aktørene selv er i den gruppa, står på, tar et ansvar.
Drar til USA
Louis Gay er opptatt av å understreke at han forstår at folk er forsiktige med å opplyse omgivelsene om at de er kronisk syke.
- Men jeg har faktisk ikke opplevd en eneste negativ kommentar siden jeg stod fram, ikke en. Jeg har bare fått positive tilbakemeldinger fra mange som sier de er glade for det jeg gjør. Det er toppen av motivasjon for å fortsette.
I juni er han invitert til Washington DC for å bidra på den internasjonale aids-konferansen.
- Snart skal jeg søke visum, men det spørs jo om jeg får innreise til USA ettersom jeg har en anmeldelse hengende over meg. Vel, jeg må bare prøve, sier han med et smil.
No comments:
Post a Comment