Dette er en norsk oversettelse av mitt 1. blogginnlegg på amerikanske Poz.com
Hvorfor jeg er offentlig som kriminalisert HIV-positiv?
Mitt eget land, Norge, har blitt rangert av UNAIDS til å være blant de fem verste FN landene i å straffeforfølge og å sette hiv-positive mennesker bak murene.
Da jeg først ble diagnostisert med HIV i 2010, var det ikke slutten på verden for meg. Jeg var 38 år gammel den gangen og i 20 av dem måtte jeg forholde seg til HIV på en eller annen måte? Jeg var bare 19 første gang jeg hørte at en av mine tidligere partnere hadde utviklet AIDS. Jeg spydde av angst den dagen.
Senere har det vært mange slike historier. Jeg har vel vært heldig? Men selvfølgelig har det også tvunget meg til å måtte forholde meg til den åpenbare sannheten; dette kan godt skje meg en dag, også. Og det gjorde det. Ikke misforstå. Jeg er ikke glad for å ha fått HIV, jeg er bare glad for at når jeg fikk det, var det i 2010 med all den kunnskapen vi har i dag.
Det jeg ikke visste var hvordan mennesker med HIV kan bli tiltalt og dømt til tross for den kunnskapen og nye medisiner. Til tross for at voksne er enige om et seksuelt forhold med en HIV-positiv. Til tross for at det ikke er overført noe virus.
I mitt tilfelle ble jeg livredd første gang jeg opplevde at noen faktisk truer meg med politiet hvis jeg ikke gjorde som jeg ble fortalt. Den andre gangen noe slikt skjedde kjempet jeg imot og ble meldt til politiet for å bryte straffelovens § 155, som går slik:
"Den som med skjellig grunn til å tro han er smitteførende med en allmennfarlig smittsom sykdom, forsettlig eller uaktsomt overfører smitte eller utsetter en annen for fare for å bli smittet, straffes med fengsel inntil 6 år ved forsettlig overtredelse og med fengsel inntil 3 år ved uaktsom overtredelse”
Jeg hadde ingen anelse om hva jeg hadde i vente. Venner snudde ryggen til meg og familien min ble splittet. Og viktigst av alt! Jeg hadde et fullstendig psykologisk sammenbrudd, som krevde hjelp fra fagfolk for å komme over. (Jeg har ikke egentlig noen gang kommet meg helt).
Men etter måneder med terapi og støtte fra en liten gruppe lojale venner, var jeg endelig klar til å gjøre det største valget i livet mitt. Å kjempe tilbake mot hva jeg bare kan se som et komplett urimelig system, laget for å beskytte samfunnet mot flere infeksjoner, basert på en stor misforståelse: At å tiltale mennesker med HIV faktisk vil få antallet nye infeksjoner ned? Eller å leve resten av livet mitt med å vite at hvem som helst når som helst kan ta bort verdigheten og den menneskelige retten min til et seksualliv.
Jeg er egentlig ikke mot samfunnets rett til å straffeforfølge og dømme de svært få individer som forsettlig overfører HIV til flere andre uten å få noen form for samtykke. Men det må bevises uten rimelig tvil. Ikke som i mange tilfeller i dag hvor du bokstavelig talt ikke har en sjanse i rettsvesenet bare fordi du har HIV.
Jeg bestemte meg for å gå ut offentlig med min historie, november 2011. Noen måneder senere har jeg vært publisert i den største avisen i Norge, vært på NRK (Både TV og radio) to ganger, gitt intervjuer til magasiner, startet min private blogg (louisgay72.blogspot.com) og holdt offentlige taler flere ganger, om dette temaet. Så hva har skjedd så langt? Ikke mye. Trodde jeg skulle få mye dritt slengt etter meg, men det har ikke skjedd? Tvert imot, de fleste støtter meg og si fine ting til meg. Alt i alt gjør dette at jeg sakte begynner å tro at kanskje (bare kanskje?) den generelle befolkningen er villige til å lytte til sunn fornuft likevel?
Hvis politikerne begynner å tro at de ikke vil miste velgerne sine, selv om de prøver å avkriminalisere HIV, kan ting gå vår vei likevel. Jeg er sikker på at det kommer til å gå en stund ennå før vi kommer dit, men jeg er litt optimistisk, i hvert fall for Norge.
Så i disse dager, mens jeg venter på at statsadvokatens kontor skal bestemme seg for om de vil tiltale meg eller ikke, sikter jeg enda høyere for allmennheten og politikerne, nasjonalt og internasjonalt. Det er for sent å ha noen anger for meg.
Hilsen
Louis Gay
HIV-positiv
Norge
No comments:
Post a Comment